Barn vokser i dag opp i et mangfold av familier. De fødes inn i en-foreldre, to-foreldre, tre- og fireforeldrefamilier, gifte og ugifte, av hvert sitt kjønn eller av samme kjønn.

De fødes inn i kjernefamilier, storfamilier og vennefamilier. De bor i en familie eller på deltid i to familier.

Samtidig får hver voksen færre barn enn for noen generasjoner siden. Barn er i større grad ønsket og planlagt, og foreldrene har i større grad mulighet til å gi dem økonomisk trygghet, i et samfunn med gratis skole og helsetilbud, velferdsordninger og oljepenger.

Båndet mellom mor og barn

Men det er én kvinne som føder hvert barn, og diskusjonen om større andel av fødselspermisjonen til far har etter hvert dreid seg om båndet mellom den ene kvinnen og barnet hennes.

Enkelte forskere har hevdet at kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Terje Bongard med doktorgrad i human adferdsøkologi mener at dette er resultatet av hundre tusen års seleksjon.

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at det er en fare for at vi kan skape samfunnsmessige og psykologiske endringer når vi forstyrrer den biologiske tilknytningen til mor.

Psykolog Turid Suzanne Berg-Nielsen mener at hyppig utskifting av nærmeste tilknyttede kan skade barnet.

Jeg mener de tre forskerne argumenterer ut fra at et mor-barn-forhold som er i ferd med å bli historisk. Mor er ikke som før, og far og andre omsorgspersoner har for lengst entret scenen.

Det er også lite fokus i debatten på hvilke effekter det har på barn at den moderne far er mer nærværende på en større bredde av arenaer enn forrige generasjons fedre.

I tillegg til at foreldre-barn-relasjonen allerede er endret, må politikere og vi andre bestemme oss for hvilken retning vi skal gå videre.

Permisjon i endring

Bakgrunnen for den pågående debatten er at et offentlig gode - betalt fødselspermisjon - er under endring. Og hvilke argumenter og hvilke hensyn skal legges til grunn?

Noen vil hevde at likestillingsidealet må veie tyngst, at lover og politiske reformer må være normgivende, peke i retning av en ønsket utvikling, selv om dagens praksis er en tradisjonell ansvarsfordeling mellom kjønnene.

Andre vil mene at dagens praksis – der mor tar mesteparten av fødselspermisjonen – er riktig, enten av tradisjonelle, religiøse eller biologiske årsaker.

Fødselspermisjonen er i dag kjønnsnøytral med unntak av tre uker før og seks uker etter fødselen som er forbeholdt mor, og seks uker etter fødselen som er forbeholdt far.

Den blir allikevel oppfattet og diskutert som om den er kjønnsspesifikk, fordi tradisjon og praksis er at mor tar ut mesteparten av permisjonstiden.

Men det finnes altså mange uker fra barnet er ca seks uker, der begge foreldrene har like stor rett til å ta ut permisjonen. Offentlig norsk

Se mer på www.forskning.no