Behandlingen fører til alvorlige bivirkninger, og kreftforskere har i en årrekke prøvd å finne en målrettet metode for å styre medikamentene rett til svulsten.

Istedet for å fokusere på å ødelegge kreftcellene, undersøkte Valter Longo ved University of Southern California og hans kolleger hvordan de kunne beskytte resten av kroppen mot cellegiften.

De oppdaget at en kort faste gjør friske celler mer motstandsdyktige mot medikamentene, mens kreftcellene fortsatt er sårbare.

Fastende mus uten symptomer

Mus som ble gitt en kraftig dose kjemoterapi etter to dagers fasting viste ingen symptomer på cellegift, og fikk raskt tilbake kroppsvekta de hadde før fasten. Samtidig hadde behandlingen den forventede effekten på implanterte kreftsvulster.

Samme cellegiftdose drepte imidlertid halvparten av musene på vanlig diett, og førte til varig tap av kroppsvekt og energi for de overlevende.

1 000 ganger bedre beskyttelse

Forskerne undersøkte også hvordan kreftceller og friske celler som var sulteforet på glukose eller blod, reagerte på cellegift-medikamenter.

Gjærceller som var endret genetisk for å etterligne sultefôrede celler var 1 000 ganger bedre beskyttet enn sultefôrede celler med et kreftlignende gen.

I prøverørseksperimenter var friske hjerneceller beskyttet av sulteforing og lavt glukosenivå, mens seks forskjelllige grupper av kreftceller fortsatt var sårbare for cellegiften - til tross for sulteforing.

Celler i dvale

Forskningsleder Valter Longo fikk ideen til forskningsprosjektet ved å legge merke til genetiske forskjeller mellom sultefôrede celler og svulster.

Mens sultefôrede celler går inn i en dvaletilstand i påvente av næring, er kreftceller i en konstant vekstfase og kan ikke gå i dvale selv om de blir sulteforet.

Denne forskjellen kunne potensielt gjøre friske celler i stand til å takle påkjenninger som kreftceller ikke kunne motstå.

Mer effektiv behandling

Funnene åpner for kraftigere og mer effektiv cellegiftbehandling, siden kroppen vil bli i stand til å takle kjemoterapi på et nytt nivå.

Nåværende cellegift-medikamenter dreper like mange friske celler som kreftceller, mens forskerne med den nye metoden oppnådde dobbel til femdobbel forskjell i respons mellom friske celler og kreftceller - også i celler fra mennesker.

Beskyttelsesnivået for mennesker trenger ikke å være i nærheten av 1 000 ganger kraftigere, slik man oppnådde for gjærcellene, påpeker Longo.

En økning på 10-20 gangers motstandsdyktighet i forhold til kreftceller vil kunne åpne helt nye muligheter i kreftbehandling, mener han.

Referanse:

L. Raffaghello, C. Lee, F.M. Safdie, M. Wei, F. Madia, G. Bianchi og V.D. Longo: Starvation-dependent differential stress resistance protects normal but not cancer cells against high-dose chemotherapy; PNAS Online, 31. mars, 2008, 10.1073/pnas.0708100105.

Kilde er forskning.no